mandag 26. mai 2008

Dikt og diktanalyse.

DU MÅ IKKE SOVE

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?-
Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
Og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
Du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender.
-Vår tid er forbi - Europa Brenner!













Arnulf Øverland





Analyse av ”Du må ikke sove”.

Diktet ” Du må ikke sove” ble skrevet og utgitt i 1937 av Arnulf Øverland i diktsamlingen ”Den røde fane”. Øverland ble født i Kristiansund 27. april 1889. Han levde på ingen måte et enkelt liv, hans far døde da han var 12 og vokste opp i fattige kår, fikk tuberkulose og ble tiltalt for blasfemi. Han debuterte med lyrikksamlingen ”Den ensomme fest” i 1911. Han var en sentral dikter i mellomkrigstiden, som kommunist og stilte seg kritisk til nazismen. Han skrev motstandsdikt, var svært kritisk til kristendommens lærdom og generelt politisk engasjert.

Diktet var en advarsel til det norske folk om hva som skulle komme, for å ”vekke” oss så vi kunne se at nazismen og 2. Verdenskrig var en stor trussel. Øverland fikk ideen da han en dag våknet med den ideen at han ikke måtte sove. Han kledde på seg, gikk ut på verandaen og oppdaget en blodrød østhimmel som skinte som et varsel for ham. Denne hendelsen er veldig lik handlingen i diktet. En person blir vekket fra en drøm av en stemme som snakker til ham. Stemmen er en fange som venter på å bli henrettet i en tysk konsentrasjonsleir.

Det er to jeg - personer i diktet. Den første er personen som våkner, som altså skal fungere som Øverland selv og det norske folk som må våkne,1 og de 3 siste strofene. I de siste 3 strofene har personen våknet opp mentalt og blitt bevisst på at krigen kommer snart,” Europa brenner!”. ”Drømmens røst” er den andre, den tar form som en fange i konsentrasjonsleir. Røsten forteller: "Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves. Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!”, noe som tilsier at han har vært en del av en motstandsbevegelse. Nå vet han at han skal dø, men han står på hva som er rett,strofe 2-15. Diktet har enderim, drøm, strøm og bokstavrim, Du må ikke tro at Du bare har Drømt

Når stemmen taler er det i presens, nåtid, noe som gjør at leseren føler at handlingen foregår akkurat nå. Leseren føler at stemmen taler han/henne, den vil at vi skal våkne. Presens utgjør mesteparten av diktet, med unntak av 1 og de 3 siste strofene. Øverland benytter seg av mange språklige virkemidler i diktet, feks allusjon; omskriving av det bibelske sitatet: Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør/Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør. En tydelig metafor i diktet er: Europa brenner = nazismen/krigen kommer raskt! En sammenligning Øverland bruker er: Det var som om selve stjernene frøs = redselen, angsten. Et annet språklig virkemiddel er gjentakelse, som også er diktets navn: Du må ikke sove! Du må ikke sove! Diktet handler om en mann som blir vekt av en stemme. Stemmen forteller han at han ikke må sove, og hvordan det gikk til at han sitter i konsentrasjonsleir. Dette er diktets motiv. Diktets tema derimot er menneskers likegyldighet, Øverland mente at det norske folk skulle gjøre klar motstand mot nazismen og hjelpe til i krigen mot den. Jeg tror et sitat fra filmen ”Boondock Saints” kan klarere illustrere temaet i diktet: ”Now, we must all fear evil men. But there is another kind of evil which we must fear most, and that is the indifference of good men”

onsdag 14. mai 2008

Limerick

Det var en dame fra Horten
Hun var så forelsket i Morten
Hun tok en sjanse
Ikke uten sjenanse
Men han likte ikke jenter av den sorten

torsdag 24. april 2008

Bittersøte appelsiner

Tittel: "Appelsinpiken"
Forfatter: Jostein Gaarder
Sjanger: Roman
Utgivelsesår: 2003
Forlag: Aschehoug

Jostein har levert en 175 siders roman som smaker bittersøtt av appelsiner i sommersolen. Det er en spennende, men samtidig trist kjærlighetsfortelling fortalt med et lett og svevende språk. Gaarder elsker å fundere og reflektere over mysteriet livet i sine bøker. Appelsinpiken er intet unntak, språket gjør at filosofiske spørsmål både blir stilt og besvart på en dagdrømmende, men forståelig måte.

Skattefunn i gammel sportsvogn
Georg er en 15 gammel gutt som bor sammen med sin mor, stefar og lillesøster på Frogner. En dag finner hans farmor et etterlatt brev fra hans far, Jan Olav, som døde for 11 år siden. Med en låst dør og en kald cola setter Georg seg ned for å oppdage en eventyrlig kjærlighetshistorie om den unge Jan Olav og Appelsinpiken. Det stilles mange spørsmål til Georg gjennom hele boken, spørsmål som omhandler livet og døden. Spørsmål som den døende Jan Olav stilte seg selv den gang, og er svært spent på hva sin sønn vil svare på.

Det blir spennende når Georg oppdager at han og hans far hadde en viktig felles interesse, universet og hubbleteleskopet. Georg ser på universet gjennom vitenskapelige øyne, mens hans far har et mer filosofisk perpektiv. Jan Olav stiller sin sønn et særskilt viktig spørsmål. Dette spørsmålet er selve kjernen i boken, det er to svar på dette spørsmålet som blir framstilt og det er nok et spørsmål Gaarder ønsker at vi lesere også skal besvare. Og hvem er egentlig denne Appelsinpiken?

Ingen pustepauser
Handlingen drives framover av Jan Olavs kontinuerlige tankestrøm, og boken er ikke delt opp i kapittler. Dette gjør at den kan være litt slitsom å lese og uoversiktelig når man skal finne tilbake til der man leste sist. Boken har to kronoligiske handlinger, fortid og nåtid. Dette gir Georg muligheten til å svare på farens spørsmål ved å skyte inn sine egne kommentarer i det gamle brevet. Tid er et viktig tema i boken, skjult bak denne muligheten Georg har til å "trosse" tiden.

Filosofer og romantikere
Selvom boken er språklig tilpasset ungdom, gjør innholdet at den godt kan leses og likes av eldre aldersgrupper. Boken viser et bredt følelsesspekter, i det ene øyeblikket kan den få deg til å le og gråte i det andre. Temaet er livet og døden, derfor er det en bok for filosofer og romantikere. Ikke for realister. Det er en skikkelig godbok og jeg anbefaler den på det varmeste. En viktig forutsetning for boken er en komfortabel stol, en nydelig utsikt og kanskje en appelsin eller to.

Jostein Gaarder


Jostein Gaarder er en av de mest kjente norske forfatterene, både i Norge og internasjonalt. Dette skyldes i stor grad hans ungdomsroman "Sofies Verden", som har solgt over 20 millioner eksemplarer og blitt oversatt til 54 språk. Men han har flere bestselgere på lager. Her er en liste over hans utgitte romaner og noveller:

1986 Diagnosen og andre noveller (noveller)
1987 Barna fra Sukhavati (ungdom)
1988 Froskeslottet (barn)
1990 Kabalmysteriet (ungdom)
1991 Sofies verden (ungdom)
1992 Julemysteriet (barn)
1993 Bibbi Bokkens magiske bibliotek (ungdom) (Med Klaus Hagerup)
1993 I et speil, i en gåte (roman)
1996 Hallo? -Er det noen her? (barn)
1996 Vita Brevis (roman)
1999 Maya (roman)
2001 Sirkusdirektørens datter (roman)
2003 Appelsinpiken (ungdom)
2006 Sjakk matt
2006 De gule dvergene (barn)

Jostein viser en stor forbauselse over livet, og tar opp mange store filosofiske spørsmål i sine bøker, men med en mor som var barebokforfatter og en far som var rektor fikk han nok en god litterær innflytelse fra barndommen. Dette resulterte i at han både prøvde ut læreryrket ved videregående skoler og nå lever av forfatteryrket. Han skriver bøker for både barn, unge og voksne. Flere av bøkene hans kan også leses av folk i alle aldre og få like stor glede av de.

Min mening: Jostein har en utrolig evne til å sette seg inn i en ungdoms sinn og tanker, bøkene hans både lett å lese og kjenne seg igjen i. Han forenkler og besvarer store og vanskelige filosofiske spørsmål slik at man lett skjønner hva han mener. Han er en stor filosof, noe som gjenspeiles godt i hans bok "Appelsinpiken". En av hovedpersonene i boken er en far som lå for døden, og bestemte seg for å skrive et brev til sin sønn som han skulle få lese når han ble stor nok. Man ser tydelig at denne skikkelsen som filosoferer over livet og døden er Josteins "alter ego". Han er svært opptatt av å dele sin forundring, forarging og takknemlighet over det store mysteriet, livet, med mennesker i alle aldre. I sin filosofiske barnebok "Hallo? Er det noen der?" stimulerer han barns fantasi og evne til å reflektere. Og jeg tror det er nettopp dette han lever for å formidle.

Velkommen til min blogg

Hei, Malin er mitt navn og dette er mitt første innlegg her på blogspot. Dette er et skoleprosjekt og jeg kommer til å skrive litt om en roman jeg har lest, "Appelsinpiken" av Jostein Gaarder. Ellers kommer jeg mest sannsynlig ikke til å være så aktiv her. Denne bloggen er mest for skolebruk, les også min andre blogg: http://www.hippiehippieshake.blogg.no/ om du vil:D